Android SDK (Android Software Development Kit) kan sies å være et must så lenge du bruker Java for å utvikle Android. Den inkluderer SDK Manager og AVD Manage, administrasjon av noen utviklingsversjoner av Android-systemet, samt emulatoradministrasjon. Den kan kun kjøre rene Java-programmer, som emulatorer kan brukes med. NDK (Native Development Kit) ligner SDK ved at det også er et utviklingssett. Det er praktisk å utvikle C/C++ med den. Han har en kraftfull samling av samlinger. Java-tuning C, C++ (jni-grensesnitt), er noe Java-tuningkode for C. Den vil kompilere C-kode til et .SO-dynamisk bibliotek, kalle det med Java-kode via jni-grensesnittet, hvor vi kan legge til C-kode direkte til Android-kode. Årsaker til NDK: For lenge siden var Android kun tilgjengelig med SDK. Det finnes ingen NDK. Dette betyr at når Android-utviklere ønsker å bruke C/C++s tredjepartsbibliotek eller trenger å bruke C/C++, må de bruke den uoffisielle metoden for å kalle C/C++ ved hjelp av Javas JNI. Det er som å spille smart og gå gjennom bakdøren. Fremveksten av NDK betyr at metoden som JNI kaller har blitt vanlig, og den har blitt offisiell, og du trenger ikke å ta veien i fremtiden, og fronten vil følge deg. Hvis du vil operere den underliggende direkte for å styre minnet, må du bruke C/C++ for å operere adressen, fordi Java er litt vanskelig å gjøre dette. Så NDK er et must. For Android er SDK og NDK to forskjellige nødvendighetsperioder for samme språk.
|