Dette er typiske installasjonssteg for programmer generert med GNUs AUTOCONF og AUTOMAKE konfigurasjon/konfigurer/konfigurer Dette brukes til å oppdage målegenskapene til monteringsplattformen din. For eksempel vil den oppdage om du har CC eller GCC, ikke CC eller GCC, det er et shell-skript Dette steget brukes vanligvis til å generere en Makefile for å forberede neste kompilering, og du kan kontrollere installasjonen ved å legge til parametere etter konfigurering, for eksempel: ./configure --prefix=/usr Det ovennevnte betyr å installere programvaren under /usr Den kjørbare filen installeres i /usr/bin (i stedet for standard /usr/local/bin) Ressursfilen vil bli installert i /usr/share (i stedet for standard /usr/local/share) Samtidig kan du konfigurere konfigurasjonsfilene til noe programvare ved å spesifisere parameteren --sys-config= Det finnes også parametere som --with、--enable、--without、--disable, osv., som du kan se i detalj på ./configure --help gjøre Dette steget brukes til å kompilere, som leser instruksjoner fra Makefile og deretter kompilerer Dette steget er kompilering, og de fleste kildekodepakker kompileres gjennom dette steget Selvfølgelig krever noe programvare skrevet i Perl eller Python kall til Perl eller Python for å kompilere Hvis det oppstår en feil under lagingsprosessen, må du skrive ned feilkoden (merk at det ikke bare er siste linje), og deretter kan du sende inn en feilrapport til utvikleren (vanligvis med en commit-adresse i INSTALL), eller systemet ditt har færre avhengigheter, osv., som krever at du nøye studerer feilkoden selv gjør test / gjør sjekk Som navnet antyder, er dette steget å sjekke forrige steg i make, for å sikre at det ikke er noen feil i make, det vil si at all test og sjekk i dette steget må være OK, og feilen er 0 sudo make install Dette steget brukes til å installere, som også leser instruksjoner fra Makefile og installerer den på det angitte stedet Denne kommandoen krever vanligvis root-rettigheter (fordi du vil skrive filer til systemet), så sudo brukes foran
AUTOMAKE og AUTOCONF er veldig nyttige ting å bruke for å publisere C-programmer. Hvis du også skriver programmer og ønsker å bruke AUTOMAKE og AUTOCONF, kan du se de relaterte artiklene om CNGNU.ORG
|